Skal du bygge platting, terrasse eller veranda? Dette må du vite i 2025
Med sommeren i sikte og sola som titter frem, er det mange som planlegger å bygge uteplass. Men før du setter i gang med platting, terrasse, veranda eller kanskje en takterrasse, er det lurt å vite hva du faktisk har lov til å bygge – og når du må søke.
I denne artikkelen får du en oppdatert og enkel oversikt over forskjellene på de vanligste uteplassene, hva som er søknadspliktig, og hva du kan bygge uten tillatelse. Du får også smarte tips for planlegging og bygging – samt råd om hva du bør sjekke med kommunen før du starter.
Hva er forskjellen på platting, terrasse, veranda og balkong?
Begrepene brukes ofte om hverandre, men i byggesammenheng har de ulik betydning – og ulike krav.
Her er en oppdatert oversikt:
Type uteplass | Kort forklart | Må du søke? |
Platting | Lav trekonstruksjon rett på bakken, maks 0,5 m høy. Ikke tak eller høyt rekkverk. | Vanligvis ikke – men sjekk med kommunen |
Terrasse | Uteplass på bakken med utgang fra huset. Ikke overbygget. | Mulig uten søknad hvis under 1 m høy, uten tak og <4 m ut fra husveggen |
Veranda | Overbygd uteplass, ofte med støtte under. Kan ha glassvegger. | Søknadsfri hvis <15 m², <5 m høy og min. 4 m fra nabogrense |
Altan | Opphøyd uteplass med rekkverk, støttet av bolig, søyler eller garasje. | Ofte søknadspliktig, men unntak mulig innen visse grenser |
Balkong | Henger ut fra fasade, uten støtte under. | Alltid søknadspliktig og krever fagfolk |
Takterrasse (takaltan) | Uteplass på taket med adkomst via trapp. | Alltid søknadspliktig |
Loggia | Inntrukket, overbygd balkong i huskroppen, ofte med én åpen side. | Vanligvis søknadspliktig pga. fasadeendring |
Fransk balkong | Dør eller vindu med rekkverk – uten gulv man kan stå på. | Ofte søknadspliktig endring av fasade |

Når kan du bygge uten å søke?
Reglene følger plan- og bygningsloven, og utdypes av Direktoratet for byggkvalitet (DiBK). Her er de viktigste punktene:
Du trenger vanligvis ikke søke hvis:
- Uteplassen er maks 0,5 meter over gjennomsnittlig terreng
- Den ikke har tak eller rekkverk høyere enn 1,2 meter
- Du bygger minst 1 meter fra nabogrensen
- Du holder deg innenfor tillatt bebygd areal (BYA)
For terrasser gjelder også disse kravene:
- Gulvet må være maks 1 meter over terrenget
- Rekkverket kan være maks 1,2 meter høyt
- Terrassen kan stikke maks 4 meter ut fra huset
- Den må være uten tak
- Den må holde 1 meter avstand til nabo
- Du må ha tilstrekkelig ledig areal på tomta, slik at du ikke overskrider BYA
Alt som er mer enn 0,5 meter over terrenget skal regnes med i BYA. Overskrider du grensen, må du søke.
Det er ditt ansvar å bygge lovlig
Som tiltakshaver er det du som må sørge for at byggeprosjektet ditt følger loven. Hvis du bygger uten nødvendig tillatelse, risikerer du:
- Pålegg om å søke i ettertid
- Krav om riving eller tilpasning
- Tvangsmulkt eller gebyr fra kommunen
Mange kommuner kontrollerer byggesaker med drone eller flyfoto – så det lønner seg å gjøre det riktig fra start.
Tips til deg som skal bygge uteplass
Selv om du ikke trenger å søke, er det smart å bygge riktig og varig. Her er noen enkle råd:
- Bruk værbestandige materialer, som impregnert tre eller kompositt
- Velg syrefaste skruer
- Sørg for godt fall og drenering
- Legg en ugressduk under plattingen for å spare deg for vedlikehold
- Snakk gjerne med naboen, selv om du ikke er pliktig til det

Trenger du hjelp?
Hos househacker hjelper vi deg med å komme i gang, og sørge for at du bygger lovlig og smart:
- Gratis vurdering av prosjektet – søknadspliktig eller ikke
- Tips for trygg og kostnadseffektiv gjennomføring
- Tilbud fra håndplukkede fagfolk og ansvarlige søkere ved behov
Husk å sjekke reguleringsplanen
Selv om tiltaket virker enkelt, kan kommunens reguleringsplan sette begrensninger – spesielt:
- Nær sjø og vassdrag
- I tettbygde områder
- Ved spesialregulerte tomter
Skaff deg situasjonskart og les planbestemmelsene for eiendommen. Sjekk kommunens kartløsning eller kontakt planavdelingen ved usikkerhet.
Må du søke? Slik fungerer det
Dersom tiltaket er søknadspliktig, må du sette av tid til:
- Minst 14 dager til nabovarsling
- Inntil 12 uker til kommunens behandling
Ved tiltak du kan søke om selv (enkle tilbygg i samsvar med reguleringsplanen), har kommunen 3 uker til å behandle søknaden.
Du kan sende inn byggesøknad og nabovarsel digitalt som privatperson.
Hva skjer hvis du ikke søker?
Hvis du bygger noe som krever tillatelse uten å søke:
- Kommunen kan kreve at du stanser arbeidet
- Du kan bli pålagt å rive hele eller deler av byggverket
- Det kan ilegges tvangsmulkt eller overtredelsesgebyr
Kort sagt: Det er bedre å spørre én gang for mye enn én gang for lite.
Kilder og nyttige lenker
- DiBK: Hva er hva – veranda, terrasse og balkong
- Plan- og bygningsloven - Kapittel 20. Søknadsplikt
- Plan- og bygningsloven § 29-4
- Sjekk reguleringsplaner og kart i din kommune